Home - LandbruketNXT

Lokalmiljøet heier frem sine bønder

– Bønder jobber ofte i det stille så det er fantastisk at denne kåringen bidrar til at flinke, unge bønder blir heiet frem av lokalsamfunnet rundt seg - land og strand - over hele Norge, sier Cecilie Nilsen, vinneren av Årets unge bonde 2017.

Cecilie Nilsen som sitter i årets jury synes at det som har vært det flotteste med kåring er alt som foregår før selve utnevnelsen av vinneren.
– Her ser man at lokalmiljøerskyver “sin bonde” foran seg, kommuner nominerer sine unge bønder og bønder heier på hverandre. Det bidrar til at bønder – og yrket – blir lagt merke til, satt søkelys på og tilegner seg gode skussmål. Noe som er til fordel for næringen – og de som vurderer å gå den veien med tanke på utdanningsvalg, forteller Nilsen.

Bærekraftig landbruk er et svært aktuelt begrep i 2018. Cecilie Nilsen mener det er et begrep man kan legge veldig mye i.
– Som et utgangspunkt vil jeg si at man har et ansvar for å strebe etter å ha et mer bærekraftig landbruk av respekt for natur, dyr, samfunnet, verden, miljøet og menneskene rundt oss.

Hun mener at de som styrer landet vårt må ta dette inn over seg i langt større grad. Selvforsyningsgraden vår i Norge er bare på omkring 50 prosent. I en krisesituasjon, med en selvforsyning kun basert på norske forressurser, er den nede på 40 prosent. Cecilie Nilsen mener at vi ikke kan belage oss på at resten av verden skal produsere maten vår. Vi må utnytte egne ressurser for å bidra til matproduksjon. Hun trekker frem ekstremtørken vi har hatt dette året som virkelig har vist hvor sårbare vi kan være.
– For min del, som kjøttprodusent, tenker jeg at norsk kjøttproduksjon i størst mulig grad må baseres på norske innsatsfaktorer. Vi må bedre utnyttelsen av beiteressursene og redusere importen av kraftfor. Som en bonus vil dette gagne kulturlandskapet, sier Cecilie.

Cecilie Nilsen blir spesielt inspirert av gården, Riverford, i England. Her dyrker de mange ganger normal produksjon på sine dekar ved å drive på en økologisk og bærekraftig måte. Blant annet tar de avstand fra plast som emballasje og driver jorda på jordas premisser.
– De selger selvsagt også varene sine lokalt. Målet er jo å finne en bærekraftig Riverford-gård i Norge under Årets unge bonde. Det hadde vært fantastisk!

Nøkkelen er familiedrevne jordbruk
Nilsen mener at det ikke er industrielt jordbruk som er løsningen for å brødfø verden, men at familiedrevne, småskala jordbruksbedrifter er nøkkelen.
– Godt jordbruk som jorda vår kan tåle er ikke umulig å få til, men det krever kunnskap hos bøndene. Et bærekraftig jordbruk krever dyktige agronomer og husdyrrøktere. Vi vil gi jorda vår videre til neste generasjon uten å ha utarmet den.

Barna til Cecilie er ofte med på gården og hjelper henne i arbeidet.
– Å være bonde gir meg utrolig mye. Det er en arbeidshverdag som er utrolig variert, med mulighet til å jobbe med dyr og natur – og være min egen sjef. Ikke minst er det betydningsfullt å kunne produsere mat.

Årets unge bonde 2018 er lansert!

Fredag 10. august gikk startskuddet for Årets unge bonde 2018, og du kan nå nominere den kandidaten du mener vil inspirere andre bønder til å drive et mer bærekraftig landbruk.

For niende året på rad er nå Årets unge bonde lansert og årets jury er klare til å finne den bonden som kan inspirere andre, en som tør å tenke nytt og som driver et bærekraftige landbruk.

Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. For å fortsette det gode arbeidet må det fokuseres på rekruttering av nye bønder som tar langsiktige og bærekraftige valg på gården, noe årets kåring vil legge spesiell vekt på.

Med dette starter konkurransens nomineringsfase som varer frem t.o.m. 31. august. Vinneren vil bli kåret 10. november under jordbruksmessen Agroteknikk i Lillestrøm.

Konkurransen arrangeres av Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s og Felleskjøpet Agri.

Juryen i Årets unge bonde 2018 består av:

Bård André Hoksrud, landbruks-og matminister og juryleder for Årets unge bonde 2018.
Hilde Øverby, leder for kvalitet, bærekraft og innkjøp i McDonalds Norge
Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Tora Voll Dombu, leder i Norges Bygdeungdomslag.
Anne Kjersti Bakken, seniorforsker ved NIBIO
Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri
Cecilie Nilsen, bonde og vinner av Årets unge bonde 2017.

En selvfølgelighet
Å drive gården så bærekraftig som mulig er en selvfølge for mange av den yngste generasjonen bønder. Dette gjelder også for fjorårets vinner, Cecilie Nilsen.

– For meg er det viktig å prøve å drive gården på den mest forsvarlige måten for oss som bor der, for dyra våre og for miljøet rundt oss. Det å produsere mat er noe av det viktigste man kan gjøre for samfunnet og jeg er stolt av å bidra til det, sier Nilsen som i år sitter som jurymedlem i årets kåring.

Hun gleder seg stort til å bli kjent med årets kandidater, og ikke minst finne inspirasjon hos dem.

– Vi har mye å se frem til!, sier hun.

Nominer en kandidat!
Du kan nå nominere den kandidaten du mener fortjener å vinne årets konkurranse. Kandidaten må være under 35 år, matprodusent og et forbilde som kan inspirere andre bønder i norsk landbruk.

Lykke til!

En fremtidsrettet restaurantkjede

Det globale matsystemet er under et stort og økende press. Bærekraftig mat er derfor blitt et viktig tema som både matprodusenter, restauranter og forbrukerne har et stort fokus på. McDonald’s er blant de som har satt dette på sin dagorden.

En stor del av miljøproblemene vi står ovenfor kan knyttes til mat og matproduksjon. I det globale landbruket er utfordringen å kunne produsere nok mat av kvalitet, samtidig med befolkningsøkningen og endringer av vaner.

Bærekraftig matproduksjon handler om hvordan vi bruker jordas ressurser og forvalter dem. Vi skal kunne møte dagens matbehov uten at det ødelegger for kommende generasjoners muligheter. Det vil si at det skal produseres nok mat, men ressursene skal ikke ødelegges på veien, og arter skal ikke forsvinne.

Bærekraftige produkter hos McDonalds
McDonald’s Norge er en av bedriftene med stort fokus på bærekraftige produkter. Rundt 80% av råvareinnkjøpet til McDonald’s kommer fra norsk landbruk og de bruker kun produkter fra sjømatprodusenter som oppfyller miljøstandarden, og som er merket med MSCs miljømerke.

MCS-merket kommuniserer og forsikrer at sjømaten kommer fra et godt forvaltet fiskeri som opprettholder bærekraftige fiskebestander og marine økosystemer. McDonald’s bruker råvarer fra blant annet det lille Tromsø-rederiet Hermes AS som sikrer leveranse av bærekraftig fisk av høy kvalitet. Herifra kommer for eksempel torsk som brukes i McDonald’s sin Filet-O-Fish-burger.

McDonald’s ble sertifisert i 2011, og er faktisk Norges første MSC-sertifiserte restaurantkjede. Det betyr at deres kunder kan være sikre på at de spiser bærekraftig sjømat i deres restauranter.

McDonald’s arbeider hardt med å redusere CO2-utslippene sine og tar stadig i bruk nye verktøy for å bidra til bærekraftig landbruk. I 2016 besluttet McDonald’s å støtte Bondelaget sitt initiativ omklimabasert landbruk.

Fremtidsrettet restaurantkjede
Et av målene til McDonald’s er å være fremtidsrettet. Det innebærer at restaurantkjeden jobber tett med bønder og produsenter om å sikre bærekraftige produkter og råvarer. De ønsker å sørge for at næringen beveger seg i en positiv retning. Dette gjør de ved å samarbeide med leverandørene sine slik at de bidrar til et positivt landbruk.

At leverandører driver på en etisk og forsvarlig måte betyr mye for den helhetlige matopplevelsen og ikke minst det løftet restaurantkjeden har til de som kommer innom deres restauranter. Dette er vesentlig for McDonald’s og noe de vil fortsette å jobbe med i fremtiden.

Du kan fortsatt velge en grønn utdanning!

Sikre deg en jobb med mening – velg en grønn utdanning

Millennialsgenerasjonen synes det er viktigere enn noen gang å gjøre en forskjell med jobben de gjør. Å velge en studieretning som sikrer en meningsfylt jobb, står høyt på agendaen når dagens unge skal stake ut kursen for fremtiden.

Landbruket er en fremtidsnæring. Til tider kan man få inntrykk av at mange ikke anerkjenner hvilken verdi norske bønders harde arbeid egentlig har. Derfor er det ekstra oppløftende å se at ungdommen har skjønt at landbruket er en fremtidsnæring. De siste årene har antallet førstevalgsøkere til høyere utdanning innen landbruksfag steget jevnt og trutt. Den samme trenden gjør seg gjeldende i videregående skole, hvor Naturbruk har hatt den aller største veksten blant programfagene. Landbruket står overfor mange spennende utfordringer i årene som kommer. Det betyr at vi er avhengig av at denne positive trenden fortsetter, og at enda flere unge ser verdien av en fremtid i landbruket.

Mer mat til en voksende befolkning
FN anslår at vi vil bli 25 prosent flere de neste 30 årene – eller flere enn 6,5 millioner nordmenn i 2047. Skal vi mette alle trenger vi ikke bare flere med agronomutdanning, vi trenger også agronomer med kompetanse til å ta i bruk ny teknologi.

I tillegg til at vi må produsere mer mat, vil det komme store endringer fremover, både i samfunnsstrukturen, klimaet og teknologien. Det vil stilles nye krav til leverandørene som skal spille bonden enda bedre og til oss som dyrker jorda. For selv om vi fortsatt skal bygge vårt håndverk på kunnskap som er nedarvet gjennom generasjoner, må vi i stadig større grad være i stand til å finne nye, smarte løsninger. Vi har et jordnært og praktisk yrke, men nye løsninger stiller også nye krav til vår kompetanse. Digitale ferdigheter blir stadig viktigere også innen landbruksfaget.

En mer komplisert hverdag
Vi må ta klimatrusselen på alvor. Menneskeskapte klimaendringer har allerede begynt å påvirke værmønstrene i Norge. Det betyr at vi ikke lenger har annet valg enn å bevege oss i retning av en grønn og bærekraftig økonomi. Denne strukturendringen vil innebære en oppsving for bioøkonomien, som bygger på produksjon av fornybare ressurser. Landbruket, sammen med sine leverandører og næringsmiddelindustrien, omsetter i dag for over 230 milliarder kroner i året, skaper 120 000 arbeidsplasser og står for en verdiskaping på godt over 65 milliarder kroner årlig, ifølge en analyse utført av Menon Economics. En beregning som ble foretatt i 2016, viser at bioøkonomien kan komme til å omsette for 1000 milliarder kroner i 2050, og landbruket vil utgjøre en stor del av dette.

Kombinasjonen av den framvoksende bioøkonomien og befolkningsveksten betyr muligheter for alle dem som nå velger en grønn utdanning. For en ting er sikkert, vi skal alle ha mat, helst kortreist og trygg, på bordet minst tre ganger hver dag – også i 2047.

Større krav til teknologi og spisskompetanse
Men vi har store utfordringer foran oss. Et våtere og villere klima vil gjøre det vanskeligere å drive jorda. Feilmarginene blir mindre etter hvert som større værmessige svingninger skaper et nytt press på bondens økonomi. Og selv om vekstsesongen blir lenger, øker risikoen for at våronna eller skuronna skal mislykkes av at det blir for kaldt, for tørt, for varmt eller for vått. Mindre rom for feil krever at bonden har mer kunnskap og bedre teknologi til å hjelpe seg. Kombinert med den tiltakende robotiseringen i samfunnet, øker kravene til teknologisk kompetanse hos bøndene. Derfor trenger vi å være i front i den teknologiske utviklingen.

I jakten på nye spennende næringer og teknologiske gjennombrudd, som skal sikre oss vekst og velstand i tida som kommer så er det lett å glemme det åpenbare: Det er minst like stort behov for å bruke energi og innovasjonskraft på en næring som alltid har vært der, som på næringer som kanskje kommer.

God dyrehelse og bærekraftig matproduksjon i hele landet
Vi må ta vare på den gode dyrehelsa vi har, sørge for at hele landet blir brukt og at matproduksjonen er klimamessig og økonomisk bærekraftig både for samfunnet og bonden. Samtidig må vi produsere maten på mest mulig norske ressurser for å ha god matvareberedskap og utnytte de mulighetene teknologien og bioøkonomien byr på.

Siden 2013 har Felleskjøpet Agri samarbeidet med Norges Bygdeungdomslag og McDonald’s Norge for å øke rekrutteringen til landbruksfag og andre grønne utdanninger. Målet er å bidra til å holde hele Norge levende og fruktbart, og synliggjøre at landbruket er en spennende og attraktiv arbeidsplass for unge.

Vær med på den viktige jobben som står foran oss med å sikre nok mat til en voksende verdensbefolkning – velg en grønn utdanning. En jobb med mer mening skal du lete lenge etter.

Anne Jødahl Skuterud
Styreleder i Felleskjøpet Agri SA

Dyrker urter i et bomberom

Tåsen Microgreens leverer 10 000 kurver med urter til ulike kunder hver eneste måned. Selskapet som startet i kjelleren på Tåsen har nå vokst ut av lokalene sine, og etterspørselen har aldri vært større.

Det som startet som en kul idé på en fest kan to år senere erklæres som en stor suksess. 10 000 kurver med urter og spiselige blomster sendes ut til restauranter og kantiner hver eneste måned, og etterspørselen øker konstant.
– Vi traff på riktig tidspunkt for å si det sånn, sier Christopher Rodrigez, eier av Tåsen Microgreens.

Microgreens er små spiselige planter som kan brukes 10-25 dager etter at de er blitt sådd. Disse urtene har en intens smak og farge, men urtene er ikke spirer.
– Kortreist, sunn, smaksrik mat står høyt på listen til både restauranter og private personer. Det er veldig gøy, og ikke minst er det morsomt å kunne jobbe med noe jeg virkelig elsker, sier Rodrigez.

Etter å ha kommet opp med ideen om å dyrke urter ryddet Rodrigez kjelleren sin på Tåsen for å lage et drivhus. På det tidspunktet hadde han en fast jobb så det var kona Julie som passet på urtene når Christopher ikke hadde anledning.

Sakte, men sikkert vokste Tåsen Microgreens ved at venner og familie fortalte om bedriften til bekjente. Det tok det ikke lang tid før flere restauranter ønsket å teste produktene deres.

Støtte av Innovasjon Norge
Kort tid etter valgte Innovasjon Norge å støtte Tåsen Microgreens med 500 000 kr da de elsket den innovative ideen om et underjordisk drivhus. Med de ekstra pengene fikk Christopher og kona Julie, muligheten til å se seg om etter nye og større lokaler. Samtidig bestemte Christopher seg for å fokusere 100% på Tåsen Microgreens.
– Når vi fikk støtte av Innovasjon Norge var det det siste pushet jeg trengte for å si opp jobben min og jobbe kun med Tåsen Microgreens, forteller Christopher.

Paret fant et gammelt bomberom under gamle Landbrukets Hus på Grønland som passet perfekt til å dyrke urter og blomster.
– Ved å bytte lokalet fikk vi plass til å dyrke større kvantum og flere typer urter. I tillegg er det positivt å befinne seg midt i byen. Å levere friske urter på morgenen til kundene våre er gøy, sier Rodrigez.

Optimale lokaler
For mange kan det være rart å skulle dyrke urter i en kjeller, men ifølge Christopher er lokalene deres optimale for vekstforhold. Lokalet har forutsigbare forhold som gjør at Christopher og Julie konstant har oversikt over standen til urtene og de spiselige blomstene.
– Ved at vi hele tiden kan ha en stabil temperatur, at lysforholdene er konstante og at det ikke finnes skadedyr betyr at vi kan levere produkter med den gode smaken året rundt. Også vet vi at kvaliteten er den beste, sier han.

Det tar kun 10-25 dager fra frøene blir sådd til urtene og blomstene kan brukes.
– Den korte prosessen er avgjørende for at vi hele tiden kan levere produkter til kundene våre, legger Rodrigez til.

I dag dyrker Tåsen Microgreens blant annet koriander, kjørvel, wasabikål, pyntepersille, svart daikon, ruccola, sitronbasilikum og fennikel til restauranter som Dinner, Nodee, Statholdergaarden og Hos Thea, i tillegg til aktører som Kulinarisk Akademi. De leverer også produkter til kantiner.
– Vi har vokst, og klarer ikke å dyrke like mange kurver med urter som vi gjerne vil. Målet er rundt 20 000 kurver hver måned, men da må vi nok finne nye lokaler. Vi har allerede startet jakten etter et større sted, kan Rodrigez bekrefte.

– Mange starter i feil ende
Han har flere gode råd til gründere som har en ide de ønsker å utvikle.
– Det er veldig mange som starter med å lage en flott og dyr webside for å få tak i investorer. De gjør gjerne dette uten å ha et produkt klart eller kjennskap til om de synes det er gøy å drive med det. Det mener jeg er å starte i feil ende.

Han foreslår å teste ideen først både for å se om det fungerer, og om det er marked for produktet.
– Å teste ut en idé trenger nødvendigvis ikke å koste så mye, men det kan være vel verdt pengene om du ikke trives med arbeidet. Da slipper du potensielt mange problemer i etterkant, forteller han.

I dag har Tåsen Microgreens fem ansatte.
– Det er veldig gøy at urban og kortreist mat er så i vinden, og at folk synes det vi gjør er spennende. Det er også helt fantastisk at det er et marked og en etterspørsel etter produktene våre. Det viser at vi har klart å treffe en nisje. Litt flaks må man jo ha, avslutter Rodrigez.

Jobber for et avfallsfritt landbruk

Protein vil bli en mangelvare i fremtiden. Teamet til Gunnhild Jaastad, stasjonsleder ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin stasjon i Ullensvang, skal nå i gang med å fôre larver gammelt brød og pizza for å se om de kan være en proteinomdanner, og løsningen på problemet.

– Store mengder av de proteinråvarene som brukes i fôr importeres i dag inn til Norge. Fortsetter vi slik blir vi utrolige sårbare. Arbeidet med larver vil derfor være viktig for landbruket og matproduksjon, sier Jaastad.

Arbeidet med larvene startet i 2016. Tidligere var prosjektene til Gunnhild Jaastad knyttet til plantevern i fruktdyrking. NIBIO har ikke tidligere produsert larver med tanke på proteinrikt fôr, men de har gjort forsøkt med alger og proteiner.

– Det er et veldig spennende arbeid. Vi vet at fiskeoppdretterne vokser og at det kan bli problematisk å få tak i nok fiskefôr på sikt. Vi må derfor finne ut om fisken vil få de oljene og proteinene de trenger når fôret er laget av larver, forteller Jaastad.

Sammen med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) skal NIBIO se nærmere på insektproduksjon i håp om å bygge opp bedre kompetanse i oppdrett av insektlarver.

Spiser larver pizza?
Gjennom prosjektet Entofôr skal de teste om larver kan leve av blant annet ølmask, brødrester og inntørket pizza.

– Det finnes både store og små ølbryggerier i Norge, så vi ønsker å se om larvene kan omdanne ølmask til protein. Det samme gjelder for brødrester, mask fra saftproduksjon og rester fra pizzaproduksjon. Vi håper at larver kan være med å minske restavfall ved å omdanne det til protein og at vi tilslutt kan bruke dem som fôr til fisk og dyr, sier Jaastad.

Hun legger til at det selvfølgelig er et regelverk en må forholde seg til. I dag kan ikke larver som spiser animalske proteiner brukes som fôr til andre dyr. Det vil kreve endringer i dagens regelverk om for eksempel larver som spiser husholdningsavfall skal kunne brukes i kraftfôr.

Jobber for en bedre verden
Gunnhild synes det er svært morsomt å jobbe med insekter.

– De er veldig fascinerende i seg selv. I tillegg er det veldig givende å drive med denne typen forskning som kan være med å gjøre verden til et bedre sted. Jeg vil absolutt anbefale andre å arbeide med dette.

Hun legger til at det allerede er en del småfirmaer som har begynt med larveproduksjon. For å arbeide med larver og insekter trenger du selvfølgelig kunnskap om insekter. Noe lærer du på en gartnerskole, men vil du være med på utprøving og utvikling av metodene vil du trenge en bachelor/master i biologi.

– Vi har flere teknikere som jobber med biologiske forsøk, og de har ofte en mastergrad, forteller Jaastad.

Om larveproduksjon skal bli en næring er det nødvendig med et samarbeid mellom dem som produserer larver, matprodusenter og de som er ansvarlige for avfallet.

– Det er viktig at alle spiller på lag slik at vi kan skape minst mulig avfall, og ikke minst bruke det avfallet som er unngåelig til mat for larver, avslutter hun.

Gunnhild Jaastad, stasjonsleder ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Foto: NIBIO

Ønsker du å gjøre en forskjell?

Millennials mener det er viktigere enn noen gang å gjøre en forskjell med jobben de gjør, og de ønsker ikke lenger å sitte på sidelinja. – Jeg synes det er veldig flott at de unge ønsker mer av jobben sin, sier Cecilie Nilsen, vinner av årets unge bonde 2017.

I dag står vi overfor flere store globale utfordringer. Mange ønsker å gjøre en forskjell og hjelpe til – inkludert de unge. Mange synes riktignok det er utfordrende å gjøre dette på egenhånd. Millennials som skal ut i arbeidslivet ønsker derfor at arbeidsgiver skal være involvert i samfunnsnyttige formål slik at de selv kan ta en aktiv rolle i dette arbeidet.

– Jeg kan godt skjønne at unge i dag ønsker en jobb med mening. Å kunne se seg tilbake etter et langt arbeidsliv og ha bevis på at man har bidratt til å gjøre en forskjell er vel noe mange har som mål, sier Cecilie Nilsen.

Antall dyrepleiere øker
Digitaliseringen har inntatt samfunnet for fullt og det har allerede satt spor. Deloittes årlig undersøkelse, Millennial Survey 2017, viser at millennials ikke ser på automatiseringen og digitaliseringen som en trussel. De anerkjenner i stedet fordelene når det gjelder produktivitet og økonomisk vekst.

På fem år har 136.000 jobber forsvunnet fra tradisjonelle yrker, og blitt erstattet av roboter og digitale løsninger. Mange nye yrker og jobber er blitt skapt som følge av disse endringene. Du tror kanskje at dette kun er yrker innenfor programmering og IT? Da kan det komme som en overraskelse at jobber som dyrepleier og veterinær har økt med henholdsvis 49% og 16%. I følge rapporten, «Norway’s New Jobs in the Wake of the Digital Revolution» skrevet av Stefan Fölster, vil disse tallene fortsette å øke de neste årene. Det synes Cecilie Nilsen er positivt.

– Jeg håper at Norge kan bli enda mer selvforsynt med mat enn det vi er i dag. Da vil norsk matproduksjon stå sterkt også i fremtiden, både når det gjelder matproduksjon på land og i vann. Disse yrkene vil da være stabile, trygge og framtidsrettede. At yrker som dyrepleier og veterinær øker i antall overrasker meg forøvrig ikke. Bønder er avhengige av dyktige veterinærer med kompetanse, så det er godt å høre at dette er populært blant unge, sier bonden.

Landbruk er viktig for fremtiden
Selv om mange jobber forsvinner – og skapes – er det flere av de tradisjonelle yrkene som vil være viktige i fremtiden. Det er et stort behov for flere innenfor landbruk, og her er det mange varierte jobber å velge mellom.

– Det finnes så mange muligheter innen landbruk og matproduksjon. Både som direkte matprodusent, innen tilleggsnæringer, men også i alle næringer og tjenester som landbruket har ringvirkninger i. Et yrke innen landbruk kan by på en ekte og ærlig arbeidshverdag i samspill med natur og dyr. Og mat må man ha til alle tider, forteller Cecilie Nilsen.

For matproduksjonen i Norge skal øke på norske ressurser. I dag produserer vi under halvparten av maten vi spiser, samtidig som folketallet øker. Landbruket her til lands skal altså skaffe mer mat til nordmenn, og dette vil gjøre at selvforsyningsgraden stiger. I en verden som er i endring er det viktig at vi klarer å produsere mer mat selv.

Norsk matproduksjon og landbruk er stadig i utvikling. Det har aldri vært mer innovativ og spennende teknologi som brukes av nytenkende bønder som ønsker å løse vår tids største utfordringer. En mer meningsfylt jobb enn matproduksjon og landbruk skal du derfor lete lenger etter!

Last inn flere

Fokus på kunnskap

Lokalmiljøet heier frem sine bønder

Nominer her!

Slik nominerer du